Tilsvar til pfu-sak 456-9.89
Redaksjon Tori & Marias avis,
Longyearbyen, Svalbard
Det er pressens rett til å informere om det som skjer i samfunnet samt avdekke kritikkverdige forhold. Dette hadde vi i tankene da vi publiserte den første saken om jenta. Vi ville informere leserne våre om den savnede jenta. Siden politiet hadde mistanke om kriminelle forhold, synes vi det var en svært viktig sak å skrive.
Vi gikk ut i fra, med politiets samtykke, at det var grunn til å mistenke at det hadde skjedd noe kriminelt med jenta, og det var derfor enda viktigere for oss å skrive denne saken. VV-plakatens paragraf 1.5, sier at det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre. Siden vi allerede hadde fått informasjon fra politiet om at denne jenta bodde på en barnevernsinstitusjon før hun rømte, kunne vi ikke utelukke at denne jenta kunne ha opplevd overgrep fra institusjonens side, heller ikke at dette kunne være grunnen til at hun rømte.
Ifølge VV-plakatens punkt 4.2, har pressen som oppgave å gjøre klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer. Dette gjorde vi i vår sak, da vi skilte det vi hadde sjekket opp i at faktisk stemte fra direkte sitat fra politiet. Vi understreket da ikke at opplysningene om jentas rømning, og at det var mistanke om kriminelle forhold, var faktiske. Det er vanskelig for pressen å være hundre prosent sikre på at det kildene sier alltid viser seg å stemme, i denne saken politiets sitater.
I paragraf 4.7 i VV-plakaten står det at det kan være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger … (…) Vi mener at vi gjorde det riktige ved å identifisere jenta, fordi det var mistanke om at det kunne ha skjedd kriminelle handlinger mot henne. I tillegg er pressen den fjerde statsmakt, og vi har en viktig rolle i forsvinningssaker, ved å kunne hjelpe til med å finne savnede ved å publisere bilder og navnet til personen. Vi ville være en hjelpende hånd både for politiet, som ønsket at vi skulle hjelpe til i etterforskningen, men også for foreldrene til jenta, som panisk lette etter henne. I tillegg har vi rett til å informere om det som skjer i samfunnet, og leserne har et behov for siste nytt. Men grunnen til at vi publiserte denne saken i forhold til andre rømningssaker, var at politiet hadde mistanke om kriminelle forhold, og det er en sak som skiller seg fra andre saker. Dette mente vi var en viktig nyhetssak, som vi så et stort behov for å publisere, dette med tanke på mange forskjellige hensyn.
Vi skrev en ny sak da vi fikk informasjon om at forholdene var forandret, og i den nye saken kunne vi ikke identifisere den savnede jenta. Derfor laget vi en ny sak uavhengig av den første. Grunnen til at vi likevel valgte å la den første saken om jenta ligge på nettet, var fordi vi mente at den fortsatt hadde sin nyhetsverdi. I tillegg prøvde vi å skille mellom de to sakene, og at de er to saker som kan stå for seg selv. Vi ser at noen enkelte av leserne kan ha oppfattet at de to sakene hadde en sammenheng, men vi ville likevel la saken stå på grunn av den savnedes status. Jenta var fortsatt savnet/bortført, og vi valgte å la den første saken stå på grunn av at vi håpet på tips om jenta, som kunne gjøre at hun ble funnet. Vi trodde at leserne våre kunne ha sett henne, eller hatt informasjon om hvor kunne befinne seg, som kunne hjelpe politiet i sin etterforskning.
PFU-sak: 456-9.89
Redaksjon: Tori & Marias avis
Henvisning 4.8 og 4.13
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Tori & Marias avis sin identifisering av en ung jente, som ble bortført av sin mor.
Tori & Marias avis avviser klagen, og anfører at da avisen identifiserte, var allerede navn og bilde ute i det offentlige rom via politiet. Redaksjonen mener at de gjorde det riktige ved å gå ut med navn og bilde på jenta, fordi det kunne hjelpe politiets etterforskning.
Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis understreke at en av pressens viktigste oppgaver er retten til å informere om det som skjer i samfunnet, og pressens oppgave om å beskytte enkeltmenneskers mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner.
Når det gjelder identifisering, er det noe som må vurderes i hver enkelt sak, det er en rekke forhold som spiller inn når man skal ta en slik avgjørelse. I denne sammenheng vil utvalget også presisere at selv om pårørende eller andre berørte ønsker å gå ut med navn og bilde, er pressen pliktig til å foreta en selvstendig presseetisk vurdering. Dette gjelder også selv om andre medier har identifisert.
I denne spesielle saken mener utvalget at hensynet til samfunnsoppdraget og behov for informasjon må vektes opp mot hensynet til personvern. Med tanke på sakens alvorlighetsgrad, vil utvaget i denne saken si at identifiseringen var akseptabel. spesielt siden det var politiet som gikk ut med identifiseringen.
Tori & Marias avis legger vekt på at de ikke har gitt feilaktige opplysninger, og dette er også utvalget enig i, men det er litt uheldig at den første saken om jenta ble liggende ute på nettet så lenge. Utvalget forstår redaksjonens behov grunngivning for å la saken ligge en ekstra dag, men er bare delvis i argumentasjonen.
Tori & Marias redaksjon har ikke brutt god presseskikk.
