VG – Verdas beste på iPad!

I oktober vart VG+ kåra til den beste iPad-utgåva i verda, av World Association of Newspapers (WAN). Vi har snakka med Randi-Lise Almås i VG+, som forklarar kvifor deira iPad-løysning har vorte så god.

For VG+ var det viktig å ta seg betalt for digitalt innhald. Dei har fått gode tilbakemeldingar på produktet og vann nyleg ein internasjonal pris for VG+. I tillegg meiner dei at lanseringen av VG+ på flere plattformer vil bety at dei får fleire brukarar og auke det kommersielle potensialet.

Almås veit ikkje kor lenge det er til før iPad representerar ei inntektskjelde som norske medier kan lene seg på. Ho meiner at norske medier ikkje lenger kan lene seg på ei inntektskjelde, fordi papirdagane er forbi og tidene framover vil endre seg. Ho meiner det er umogleg å vite korleis VG vil sjå ut om 2 år, fordi det då vil det verte mange fleire inntektskjelder. VG+ er eit av dei mange beina VG kan stå på, meiner ho. Ho legg til at mediehusa må byrje å sjå etter andre inntektskjelder også. VG+ på fleire kanalar har potensialet for å verte ei viktig inntektskjelde, oppsummerar ho.

VGs mediehus-tankegang
VG har ein annleis måte å tenkje på når det gjeld ulike plattformar. Dei meiner at “saken er felleseie før leseren åpner avisen, selv om den i utgangspunktet er en eksklusiv VG-sak, heter det fra den kanten. Det betyr altså at også eksklusive saker skal raskt ut, og at papiravisen må turnere dem på sin egen måte. Historien skal eies gjennom hele døgnet, er filosofien. Det betyr at redaksjonen må sørge for å eie historier gjennom hele døgnet gjør versjoneringen annerledes – det er like mye snakk om samspill som arbeidsdeling mellom kanalene”. (Bech-Karlsen 2008:72).

Ifølge Mediehusrapporten vart VGs Ipad-løsning først lansert som eit gratis tilbod i nokre månader. Deretter måtte lesarane kjøpe abonnement. Ipad-versjonen skal komme ut to gonger i døgeret – klokka seks om morgenen og klokken seks om kvelden. Det var viktig at VG-identiteten skulle vere tydeleg, men at produktet skulle opplevast som nytt og annleis. Her var målet at video og bilder skulle vere spesielt viktig på den nye plattformen. VG+ skulle i tillegg vere eit produkt tilpassa brukssituasjonane for Ipad, i første omgang frokost og sofamodus på kveldstid.

Vidare i Mediehusrapporten står det at man på Ipaden er innom færre gonger, men lengre tid av gongen. Altså nærmare avisbruk enn nettbruk. Det var viktig for VG å skille seg først og fremst frå VG Nett. Det skulle vere meir redigert enn VG Nett, og at det skulle ha ein begynnelse og ein slutt. Ipad-redaksjonen ligg inn under VG Nett, men redigerer innhald både fra nett og papir. Den skal ikke stå for nokon eign innhaldsproduksjon. Det vert ikkje noko eksklusivt innhald på pad’en som du ikkje vil finne på dei andre plattformane, men det vil bli produsert av medarbeiderar frå VG eller VG Nett spesielt for den nye plattformen.

Personleg er eg usikker på når det kjem til å lønne seg for norsk media å lene seg på iPad som inntektskjelde. Heilt ærleg så trur eg faktisk ikkje at det vert lønsamt. Grunnen til dette er at generasjonen under oss er ein generasjon som er vand med å få ting gratis. Dei har vakse opp med apps, smarttelefonar og nettaviser, utan å måtte betale for dette. Eg trur iPad kjem til å få ein oppgang når generasjonen over oss finn ut av lesebretta, men etter det, kjem det til å gå nedover. Eg trur at om iPad skal verte lønsamt, må ein nytte tid og gjere desse meir attraktive for ei yngre målgruppe også. Eg føler marknadsføringa av iPaden har feila litt, med å kun fokusere på personar over 30+ som si målgruppe. Skal iPad bli stort, må ein treffe den yngre lesaren. Det er trass alt dei eldre som er dei ivrigaste papirlesarane i dag.

Bygd opp
Ifølge Almås har VG+ laga ein eigen plattform som VG+ er bygd på. Dei har laga ein publiseringsplattform, eit annonsesystem, og sjølve VG+ er laga native i IOS, men dei arbeider med å lage ein HTML-versjonen slik at dei kan få VG+ på fleire plattformar, til dømes på mobiltelefonar.

Abonnement og prisar
Det er ikkje mogleg å kjøpe VG+ som enkeltutgåve. For vekentleg abonnement kostar det 35 kroner, for ein månad kostar det 56 kronar, og for ein månad med PDF-ar kostar det 196 kroner. For eit år kostar det 596 kroner.

Fleire lenkjer: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10039838

Palestina – en egen stat?

23. september 2011 slo president Mahmoud Abbas fast at palestinerne vil be om at Sikkerhetsrådet behandler palestinernes ønske om å bli fullt medlem av FN. Omkring 130 land har nå anerkjent den palestinske staten. I dette blogginlegget skal jeg prøve å gi deg ett inntrykk av Palestina fra år 1516 til i dag, ved hjelp av en timeline som viser den palestinske historien, youtube-videor og bilder. 

Vil du se en timeline som viser historien til Palestina fra 1516 til i dag? Trykk her.

 
View Larger Map

Det er uenigheter om Palestina burde bli en egen stat, eller ikke. Men historien viser at Palestina var ett eget land på størrelse som det vi kjenner som Israel i dag. Da jødene ikke hadde sitt eget land, ville en rekke land hjelpe dem til å finne ett område for at de selv skulle slippe en enorm masseinvandring til sine land. De største landene som var Israel sine medhjelpere i denne sammararbeidsavtalen, var USA og Storbritannia. Timelinen, linket til lenger opp i blogginnlegget, vil gi deg ett bedre bilde av hvordan Israel innvandret til Palestina, og om hvordan Palestina har kjempet for å bli anerkjent som en egen stat, via FN, noe som de nå ser ut til å få til.

 

 

 

 

 

 

 

 

- Palestina, Jaffa Jaffa: Bilde fra Creative Common på Flickr, fotograf: Ggnuckz

 
 

PFU tilsvar og dom

Tilsvar til pfu-sak 456-9.89

Redaksjon Tori & Marias avis,

Longyearbyen, Svalbard

Det er pressens rett til å informere om det som skjer i samfunnet samt avdekke kritikkverdige forhold. Dette hadde vi i tankene da vi publiserte den første saken om jenta. Vi ville informere leserne våre om den savnede jenta. Siden politiet hadde mistanke om kriminelle forhold, synes vi det var en svært viktig sak å skrive.

Vi gikk ut i fra, med politiets samtykke, at det var grunn til å mistenke at det hadde skjedd noe kriminelt med jenta, og det var derfor enda viktigere for oss å skrive denne saken. VV-plakatens paragraf 1.5, sier at det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre. Siden vi allerede hadde fått informasjon fra politiet om at denne jenta bodde på en barnevernsinstitusjon før hun rømte, kunne vi ikke utelukke at denne jenta kunne ha opplevd overgrep fra institusjonens side, heller ikke at dette kunne være grunnen til at hun rømte.

Ifølge VV-plakatens punkt 4.2, har pressen som oppgave å gjøre klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer. Dette gjorde vi i vår sak, da vi skilte det vi hadde sjekket opp i at faktisk stemte fra direkte sitat fra politiet. Vi understreket da ikke at opplysningene om jentas rømning, og at det var mistanke om kriminelle forhold, var faktiske. Det er vanskelig for pressen å være hundre prosent sikre på at det kildene sier alltid viser seg å stemme, i denne saken politiets sitater.

I paragraf 4.7 i VV-plakaten står det at det kan være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger … (…) Vi mener at vi gjorde det riktige ved å identifisere jenta, fordi det var mistanke om at det kunne ha skjedd kriminelle handlinger mot henne. I tillegg er pressen den fjerde statsmakt, og vi har en viktig rolle i forsvinningssaker, ved å kunne hjelpe til med å finne savnede ved å publisere bilder og navnet til personen. Vi ville være en hjelpende hånd både for politiet, som ønsket at vi skulle hjelpe til i etterforskningen, men også for foreldrene til jenta, som panisk lette etter henne. I tillegg har vi rett til å informere om det som skjer i samfunnet, og leserne har et behov for siste nytt. Men grunnen til at vi publiserte denne saken i forhold til andre rømningssaker, var at politiet hadde mistanke om kriminelle forhold, og det er en sak som skiller seg fra andre saker. Dette mente vi var en viktig nyhetssak, som vi så et stort behov for å publisere, dette med tanke på mange forskjellige hensyn.

Vi skrev en ny sak da vi fikk informasjon om at forholdene var forandret, og i den nye saken kunne vi ikke identifisere den savnede jenta. Derfor laget vi en ny sak uavhengig av den første. Grunnen til at vi likevel valgte å la den første saken om jenta ligge på nettet, var fordi vi mente at den fortsatt hadde sin nyhetsverdi. I tillegg prøvde vi å skille mellom de to sakene, og at de er to saker som kan stå for seg selv. Vi ser at noen enkelte av leserne kan ha oppfattet at de to sakene hadde en sammenheng, men vi ville likevel la saken stå på grunn av den savnedes status. Jenta var fortsatt savnet/bortført, og vi valgte å la den første saken stå på grunn av at vi håpet på tips om jenta, som kunne gjøre at hun ble funnet. Vi trodde at leserne våre kunne ha sett henne, eller hatt informasjon om hvor kunne befinne seg, som kunne hjelpe politiet i sin etterforskning.

 

PFU-sak: 456-9.89

Redaksjon: Tori & Marias avis

Henvisning 4.8 og 4.13

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Tori & Marias avis sin identifisering av en ung jente, som ble bortført av sin mor.

Tori & Marias avis avviser klagen, og anfører at da avisen identifiserte, var allerede navn og bilde ute i det offentlige rom via politiet. Redaksjonen mener at de gjorde det riktige ved å gå ut med navn og bilde på jenta, fordi det kunne hjelpe politiets etterforskning.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis understreke at en av pressens viktigste oppgaver er retten til å informere om det som skjer i samfunnet, og pressens oppgave om å beskytte enkeltmenneskers mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner.

Når det gjelder identifisering, er det noe som må vurderes i hver enkelt sak, det er en rekke forhold som spiller inn når man skal ta en slik avgjørelse. I denne sammenheng vil utvalget også presisere at selv om pårørende eller andre berørte ønsker å gå ut med navn og bilde, er pressen pliktig til å foreta en selvstendig presseetisk vurdering. Dette gjelder også selv om andre medier har identifisert.

I denne spesielle saken mener utvalget at hensynet til samfunnsoppdraget og behov for informasjon må vektes opp mot hensynet til personvern. Med tanke på sakens alvorlighetsgrad, vil utvaget i denne saken si at identifiseringen var akseptabel. spesielt siden det var politiet som gikk ut med identifiseringen.

Tori & Marias avis legger vekt på at de ikke har gitt feilaktige opplysninger, og dette er også utvalget enig i, men det er litt uheldig at den første saken om jenta ble liggende ute på nettet så lenge. Utvalget forstår redaksjonens behov grunngivning for å la saken ligge en ekstra dag, men er bare delvis i argumentasjonen.

Tori & Marias redaksjon har ikke brutt god presseskikk.

 

 

 

 

Den personlege politikaren

I denne oppgåva skulle eg følgje ein politikars aktivitet på nett, i aviser og på TV. Det skulle vere ein lokal politikar som stiller til val, og me skulle oppdatere oss på kva denne personen skriv på twitter, bloggar, facebook, partiet si side, og rett og slett beskrive aktiviteten til politikaren. Eg valte å følgje nøye med på kva politikaren seier, korleis han opptrer, og kor mykje/lite han deler med sine “følgjarar”.

Eg valte å følgje Venstres 1. kandidat og ordførerkandidat Per A. Thorbjørnsen.

Her kjem først litt informasjon om politikaren: 

Per a. Thorbjørnsen:

Født: 03.07.1952
Bur: Stavanger
Sivilstatus: Gift, fem barn

 

 

 

 

- Snapshot frå Per As Facebookside.

Sosiale medier:
Per A. Thorbjørnsen er svært aktiv på sosiale medier, og har eigne Facebook og Twitter-profilar, som han bruker aktivt til å drive valkamp. Han har også ein oppdatert side på venstres sider.

Per er spesielt aktiv på Facebook, og bruker si eiga side til å ytre meiningar om politikken og Stavangersamfunnet. Dette fungerer godt, og han har mange venner på Facebook. Han oppdaterer sida ofte, og legg ut enten nye bilete eller lenkjer kvar dag. Før valdagen la han blant anna ut ei lenkje til ein artikkelserie i Aftenbladet om fattigdom, der han kommenterer unna lenkja. I kommentarfeltet får han med seg ein meiningsytring som kombinerar Venstres fattigdomspolitikk med retoriske verkemiddel, der han peiker på kva den rødgrønne regjeringen har gjort feil i Stavanger når det kjem til fattigdom. 

Kommentar henta frå Facebook-profilen:

Per A. Thorbjørnsen

Aftenbladet har den siste uken hatt en artikkelserie om fattigdom i Stavanger. Den er vel verdt å lese. Jeg mener å huske at den rødgrønne gikk til valg på å bekjempe fattigdommen ? Sa de ikke at fattigdommen kunne avskaffes med et pennestrøk. … ? Eller husker jeg helt feil ?

I tillegg kommenterer han om bilfridag, ein anna viktig sak for Venstre. 

Facebook-kommentar:

var vellykket der blir ikke automatisk vellykket her. Så får vi nå se gjennom evaluering om det var organisering, informasjon, arrangementer det skortet på eller det var selve hovedideen som praktisk talt ikke lar seg gjennomføre uansett hvilken form en bilfri dag får! 

Kommentar frå Facebook rett etter valet:

Gratulerer til H og AP for strålende resultater. Men jeg er skuffet på våre egne vegne. Vi skulle så gjerne fortsatt med seks repr. i bystyret, så ble det fem. Det så så lovede ut: gode meningsmålinger, hyggelige tilbakemeldinger og en god valgkamp. Men det holdt dessverre ikke helt inn. Men bevares: vi fikk 6,2 % på landsbasis og vi skal være fornøyd med fem repr. når alt kommer til alt. Tross alt er det det andre beste resultatet på 30 år i Stavanger. Og… skal vi komme sterkere tilbake

Same innlegg og ytringar legg han også ut på Twitter, og han er i tillegg svært aktiv og ofte å sjå i lokalmediene. Likevel, eg har lagt merke til at han er spesielt aktiv og meddelande på Faebook, og han har også sagt i tidligare intervju at han prioriterar Facebook framfor andre sosiale medier, og at han har vore fast bestemt på å ha ein oppdatert profil her. Det som er spesielt med Per A. Thorbjørnsens aktivitet på nettet er kor personleg han tillet seg sjølv å vere. Han skriv f.eks på sosiale medier på sjølve valdagen at alle kan ringe han om det er noko dei lurar på, og han skriv mobilnummeret sitt i kommentarfeltet. På Facebook-profilen skriv han også mykjer personleg om sitt eige liv, deriblant ein historie om korleis han kom inn i politikken. Han skriv i etterkant av valet at han er skuffa over valresultatene, og generelt sit eg att med eit inntrykk om at han skriv ting han tenkjer på der og då. Han skriv også kor han har vore og kva han gjort nærast kvar veke. Eg trur at denne typen personifisering, gir velgarane og følgjarane hans eit godt inntrykk av kven Per A. Thorbjørnsen er, og eg trur han tener mykje på denne typen nettaktivitet. 

Av og til får eg inntrykk av at han kanskje ikkje tenkjer seg om når han publiserer ting på nettet, og at ting kanskje kjem litt uheldig ut. Likevel, han skjuler ingenting, og er så personleg på nettet, at eg nesten føler at eg kjenner han.